​Mitt navn er Annie Elisabeth Bråten, jeg kommer fra Gjøvik og er innehaver av Sunline Kennel. Jeg driver aktivt med lydighet og rallylydighet, hvor jeg både konkurrerer og instruerer. Dette synes jeg er veldig gøy!

​Jeg trener og konkurrerer også i blodspor/viltspor. Fire blodsporchampions hvor en også ble svensk viltsporchampion. Alle Australian Shepherd, men min Pomeranian med navnet June kan også gå spor, men har ikke trent så mye på det. I tillegg til dette har jeg vært en del på utstilling og driver min egen hundesalong hvor jeg klipper og steller hunder.

I dag har jeg fire hunder; én Pomeranian (June), to små pudler og en Australian Sheperd.

​Min tante Solveig Olsen, fikk registrert Sunline Kennel i april 1968. I tillegg til å ha et lite oppdrett av Pomeranian hadde Solveig oppdrett av mellom, dverg og toy puddel. Selv om Solveig ikke hadde noe stort oppdrett, så ble det noen pomeraniankull på de årene fra 1973. Hun oppdrettet flere utstillingschampioner.

I 1973 tok Solveig inn sin første Pomeranian fra Sverige, ei tispe med navnet Callevys Jissa. Hun ble en utstillingsstjerne med sine 12x BIG og 3x BIS.

Jeg vokste opp hos tante Solveig og fikk være med på utstillinger i hele Norden fra jeg var 3 år gammel. I 1998 fikk jeg også medeierskap i Sunline Kennel i 30 års gave.

Solveig var aktiv på flere felt i tillegg til å drive oppdrett. Hun drev blant annet en hundetrim og satt i styret til NKK Hedmark og Oppland i flere år. Hun satt også i avlsrådet til Norsk Puddelklubb. I 2005 fikk hun NKK’s oppdretterpris.

Solveig var også medlem i Norsk Pomeranian Klubb helt frem til hun gikk bort for 3 år siden. Hun var klubbens første æresmedlem.

​Jeg fikk min første hund da jeg var 5 år gammel. Dette var Callevys Jessica som tante Solveig tok inn fra Sverige i 1973. Hun var hverken den smarteste eller peneste pommen, men var en veldig snill hund! Vi hadde senere et kull på henne hvor det ble født kun én tispevalp. Denne valpen fikk navnet Sunline Mini Mus, også kjent som “Mini Mus” eller “Musa”, og det var med henne interessen for lydighet startet.

​“Mini Mus” veide kun 1,7 kg, men ble likevel både Norsk og Finsk utstillingschampion. Tante Solveig kalte henne bare for “Speedy Gonzales” eller “Gjøvik’s raskeste mus”. Vi startet å konkurrere da jeg var ca. 11 år gammel, og deltok på mange lydighetskonkurranser. Vi var også i Finland og deltok på to lydighetskonkurranser; En i Raumo og en i Lathis. Der vant vi med 185p og 186p.

​Sunline Hey June “June” er ei 6 år gammel tispe fra et av de siste kullene til Solveig. I dag har hun godkjent ferdselsprøve BH-VT og IBHG1 i RIK-programmet som er et brukshundprogram i Schæferhundklubben, og er mest sannsynlig første Pomeranian i Norge som har oppnådd dette(?). I tillegg har hun mellomtittel i Rallylydighet klasse 1-2 og 3 og konkurrerer nå i Elite.

I tillegg til å gå LP med June og Mini Mus (som jeg startet med), har jeg også gått lydighet og rallylydighet med “Jonny” (Sunline Ring Of Fire), som er faren til June.

1. I Finland med Minni Mus, såklart. Min tante dro meg med overalt, og jeg hadde ikke vært der om det ikke var for henne.

2. Da jeg klarte ferdselsprøve og IGBH-1 med June og da vi klarte siste opprykket til Eliten. Da var vi på pallen med maks poengsum i klasse 3.
​
3. Jeg også husker veldig godt da June fikk 10 poeng på lineføring på Eidsvold.

​Pomeranian er en svært lærevillig og morsom rase å jobbe med. Den er robust og tøff, og blir gjerne med på lange turer og joggeturer. Selv har jeg med meg June på joggetursammen med min Australien Sheperd.

​En utfordring med Pomeranian og trening blant annet være apportering (hente og komme tilbake med ting) da spisshunder ikke er naturlige apportører slik som for eksempel puddelen opprinnelig var/er en vannapporterende hund. En annen utfordring kan være at de er ganske så selvstendige, så jeg pleier å si at jeg prøver å lure hunden til å tro den har funnet på det selv. June elsker trening for det betyr ekstra god mat (godbiter).

Rasen er en stor hund i lite format, og kan ha en del lyd som er ganske vanlig for mange spisshunder. De trenger samme oppdragelse og grensesetting som en stor hund. Men med rett oppdragelse er de morsomme og kjempetrivelige hunder, som kan brukers til det meste.

Når det gjelder stell børster/kammer jeg gjennom pelsen godt én gang i uken, slik at hunden alltid har en godt gjennombørstet og luftig pels. Potekanter og klør klippes samtidig. Hvis en slik pels blir klippet kort/barbert vil dekkpelsen bli ødelagt og forsvinne. Hunden vil få en tykk underull som «kladder» seg lettere og drar til seg mer vann og møkk.

​Målet er å få June til rallychampion, og kanskje klare IGBH-2 i RIK-programmet til Schæferhundklubben.
​
June debuterer 7. mars på Lillehammer Brukshundklubb sitt uoffisielle blåbærstevne for nybegynnere i agility. Ny gren, nye muligheter!

​Jeg vil gjerne gi medlemspinnen videre til Eva McQuisten (Pom-Classic Kennel).